Bygg
Bygg
Bakgrunn og formål med fagretningen Bygg
Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs innen et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.
Fagretningen omfatter fordypningene:
- Bygg
- Bygg og treteknikk
- Anlegg
- BIM
- Bygningsvern
- Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV)
- Klima, energi og miljø (KEM)
Bakgrunn, formål og karrieremuligheter med fordypning Bygg
Fordypningen bygg omfatter opplæring om forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, bygningsfysikk, bygningsproduksjon, betong-, tre- og stålkonstruksjoner. Fordypningen gir grunnlag for å beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurser i et byggeprosjekt. Utdanningen gir også lederkompetanse som kan brukes på mange nivå i bygg- og anleggsbransjen.
Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for fagskoleopplæring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte som skal være definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Overordnende læringsutbyttebeskrivelser beskriver det læringsutbyttet som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse, som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innen fordypningsområdet Bygg. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.
Studenten
- har kunnskap om byggeteknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for å kunne prosjektere bygg i tiltaksklasse 1
- har kunnskap om økonomistyring, personalledelse, markedsføringsledelse og bransjenormer for å kunne lede byggeprosjekter inntil tiltaksklasse 2
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen byggebransjen; som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon
- har kunnskap om byggebransjen og om hva som inngår i et byggeprosjekt
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til bygg, nye materialer og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
- kjenner til byggebransjens historie med tidligere byggeskikker og teknikker, for å kunne ivareta bygningstradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen byggebransjen
Studenten
- kan gjøre rede for valg om konstruksjoner og materialer til å beregne og velge løsninger som oppfyller byggetekniske krav
- kan bidra til ledelse og drift av en byggeprosess på en mest mulig effektiv, økonomisk og sikker måte
- har innsikt i Plan- og bygningsloven med relevante forskrifter til å utarbeide og behandle byggesøknader
- kan reflektere over egen faglig utøvelse opp mot gjeldende lovverk og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som regelverk, avtaleverk og forskrifter og vurdere relevansen for byggfaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et bygg, og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle byggetekniske tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre en byggeprosess alene, eller som deltaker i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
- kan, som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både søke om, prosjektere og lede utførelsen av større og mindre byggeprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold på bygg og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og eventuelle bygningsmyndigheter
- kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer byggeprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen byggebransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende byggeprosjekter
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på og anvende ny teknologi innen byggfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 3
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere med videregående opplæring utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og dokumentere tilsvarende eller likeverdig realkompetanse med opptaksgrunnlaget. Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må i den forbindelse dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Fagbrev som kvalifiserer for opptak til studiet:
Fagbrev innen følgende fag kvalifiserer for opptak:
- Banemontørfaget
- Betongfaget
- Byggdrifterfaget
- Fjell- og bergverksfaget
- Glassfaget
- Industrimalerfaget
- Isolatørfaget
- Malerfaget
- Murer- og flisleggerfaget
- Maler- og overflateteknikkfaget
- Murerfaget
- Rørleggerfaget
- Stillasbyggerfaget
- Tak- og membrantekkerfaget
- Trelastfaget
- Trelastfaget og limtreproduksjonsfaget
- Trevare- og bygginnredringsfaget
- Tømrerfaget
- Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
- Snekkerfaget
- Byggmontasjefaget
Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom teoretiske og praktiske elementer i emnene. Studieplanen skal tydelig vise sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og læringsutbyttet for emnene i studiet. Denne indre sammenhengen i utdanningen er derfor viktig, og det vil i det følgende bli redegjort for gjennomføringsmodell, undervisningsformer og læringsaktiviteter og hvordan disse vil føre frem til at studenten opparbeider seg ønskede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse gjennom studiearbeidet i emnene.
Studiet er en toårig heltidsutdanning eller fireårig deltidsutdanning. Studiet er bygget opp av 9 emner som gir til sammen 120 studiepoeng, jf. tabeller i kapittel 4. Studiet er utarbeidet i dialog mellom Fagskolen Oslo (FO) og byggebransjen. Oppbyggingen av studieplanen er basert på anbefalinger fra Nasjonalt utvalg fra tekniske fagskoler (NUTF).
Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper. Opplæringen er stedbasert. Utdanningen er organisert med lærerstyrt undervisning og veiledning, gruppe- og individuelle oppgaver og selvstudium. I tillegg benyttes elektronisk læringsplattform. Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved fagskolen. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i Fagskolens styre.
Fordeling av arbeidstimer
Fordeling av arbeidstimer heltid over 2 år og deltid over 4 år. Timer til lærerstyrt aktivitet/undervisning er 25 % lavere ved deltidstilbudet over 4 år, og selvstudium har da tilsvarende flere timer.
|
Emnekode |
Emnenavn |
Studie- poeng |
Lærerstyrt aktivitet/ inkl. veiledning |
Selvstudium |
SUM timer |
|
00TB01A |
Realfaglige redskap |
10 |
200 |
60 |
260 |
|
00TB01B |
Yrkesrettet kommunikasjon |
10* |
200 |
60 |
260 |
|
00TX00A |
LØM |
10 |
200 |
60 |
260 |
|
00TB00D |
Samordnet byggeprosess |
20 |
400 |
120 |
520 |
|
00TB00E |
Byggesaken |
10 |
200 |
60 |
260 |
|
00TB00F |
Konstruksjon bygg m/faglig ledelse |
15 |
300 |
90 |
390 |
|
00TB00G |
Drift og produksjon m/ faglig ledelse |
20 |
400 |
120 |
520 |
|
10TB01M |
Prosjektstyring BYGG |
15 |
300 |
90 |
390 |
|
00TB01I |
Hovedprosjekt |
10* |
130 |
130 |
260 |
|
SUM |
120 |
2 330 |
790 |
3 120 |
|
* 3 av studiepoengene i yrkesrettet kommunikasjon integreres i hovedprosjektet - se emnebeskrivelsen for yrkesrettet kommunikasjon
Bygg er et stedbasert heltids-/deltidsstudium over 2 eller 4 år.
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å ta til seg, søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker og deltar i læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning innenfor organiseringen som skolen definerer.
Lærerstyrt aktiviteter
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger og veiledning. Hensikten er å presentere og ev. fordype et tema for videre praksisorientert arbeid. Dette skal vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Veiledning
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir også gitt muntlig i oppsatte møtetider. Det er studentens ansvar å dokumentere informasjon gitt under veiledninger. Tema og annet innhold i veiledninger bli i stor grad bestemt av studentene. De fleste veiledninger for grupper og/eller individuelt vil settes opp som byggemøter der studenten har ansvar for innkalling og møtereferat.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Gruppearbeid
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper. Arbeidsformen og organisering skal reflektere yrkesaktuelle situasjoner og gi trening i håndtering av prosjektstrukturering og gjennomføring.
Presentasjoner
Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og ev. andre aktuelle personer.
Selvstudium
I selvstudium skal studentene arbeidet med arbeidskravene både individuelle krav og krav som skal løses i gruppearbeid. Studentene skal fordype seg i emnene både i angitt litteratur og annen relevant litteratur som de må finne selv ut fra tema og problemstilling. I tillegg bør de forberede seg til temaene i undervisning for å få godt utbytte av undervisningen.
Tillegg
I enkelte fag og temaer/disipliner tilbys det undervisning og veiledning i forkant av skolestart eller som introduksjon til nye tema. Dette kommer i tillegg til ordinær oppsatt undervisning og møteplan.
Digital læringsplattform
Fagskolen anvender Teams som kommunikasjonsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på Teams.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i Teams plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i de første samlingene undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbyttet beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering og arbeidskrav
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe, organiseringen bestemmes av faglæreren. Arbeidskrav kan være skriftlige innleveringer og/eller muntlige framføringer, prøver med mere. Hvilke arbeidskrav som gjelder for det enkelte emne, går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmapper på Teams.
- Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen 15 virkedager.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav, for eksempel til lengde, oppsett, framføring og lignende. I tillegg må innholdet vurderes til en beståttkarakter der dette er angitt.
- Ved manglende innlevering av skriftlig arbeidskrav til fristen må studenten levere arbeidskravet på et nytt fastsatt tidspunkt. Dersom manglende innlevering ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent grunnlaget for at frist ikke er overholdt.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg må studenten gjennomføre vurderingen på nytt. Dersom fravær ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent fraværsgrunnlag.
- Ved langvarig fravær se retningslinjer for permisjon i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Ikke godkjent arbeidskrav
Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt. Dersom arbeidskravet da ikke bestås, må studenten vanligvis ta hele emnet på nytt.
Krav til oppmøte
I alle emnene er det krav om oppmøte i 75 % av de lærerstyrte timer for å kunne få karakter i emnet.
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte i form av en karakter for emnet. I studiet benyttes karakter A-F i alle emner.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Det gis bare én karakter per emne. Karakteren baserer seg på arbeidskravene eller på en eksamen eller begge deler.
Prosjektrapporten utarbeides i en gruppe av studenter utgjør den skriftlige delen av emnet «Hovedprosjekt». I tillegg kommer en gruppepresentasjon og en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i prosjektrapporten. Det settes en samlet karakter for dette.
Vurderingsgrunnlaget og hvilke emner som avsluttes med eksamen eller som får en karakter basert på arbeidskravene, går fram av beskrivelsen av det enkelte emne og studenten informeres også før oppstart av vurderingssituasjoner.
Tap av studieplass
Dersom et emne ikke er bestått, vil studenten ikke kunne fortsette på studiet og mister studieplassen. Dette kan skje av følgende grunner:
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi et arbeidskrav ikke er godkjent / bestått etter andre gangs innlevering/gjennomføring
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi krav til obligatorisk oppmøte ikke er oppfylt
- For emner med eksamen: den første eksamenen og en ny eksamen vurderes til ikke bestått karakter
Dette gjelder for alle emnene i studiet. Det vises til fagskolens forskrift § 4-3 (1) der det går fram at slike krav reguleres i studieplanen. Studenten inviteres normalt til en kartleggingssamtale om videre muligheter før ev. vedtak om tap av studieplass fattes.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen og vurdering:
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som sendes ut til alle fagskolestudenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapporter), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift kapittel 6 om dokumentasjon.
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift § 3-13.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.